onsdag 31. oktober 2007

Desperatheten får et ansikt

Som det mennesket jeg er, liker jeg å sjekke. Jeg liker å danse klissete klinedanser for å få meg noe i de mørke høstnettene. So what. Det jeg ikke liker ved denne lange prosessen en tross alt skal gjennom for å skaffe seg noe brukbart, er alle dem man må luke ut på veien. Uansett hvilket fora man slår opp sine hårete armhuler i for å tiltrekke seg testosteron er det allikevel noen man bør unngå.

Jeg har blitt lurt inn på en slags mobil chattefunksjon. Jeg vil ikke si hva forumet heter, for jeg vil ha alle de deilige mennene der inne for meg selv. For eksempel GUTT78 (fiktivt kallenavn) sin profiltekst som fikk meg til å smelte som en giftering man ikke vil ha lenger:
"Hei æ søker en søt jente å ha i arnkroken...fines du? Jeg har 23 cm lang...please"
GUTT78 skjønte alt med en gang. Å ta på seg en stakkarslig rolle er jævlig sjarmerende og får morsinstiktet i meg til å sprute i alle retninger. Jeg får lyst til å ta vare på denne stakkars gutten, samtidig som jeg kan glede meg over hans 23 cm lange, ja, jeg veit da faen, erigerte kosteskaft? Også var han veldig pen i tillegg.

Neeeei. Jeg skal skrive noe om sjekking. Noen punkter til etterfølgelse:
1. Ha hårete armhuler og pels på beina. Det er estestisk, naturlig og godt å kjenne på. Også er det ikke særlig kaldt hvis du velger å gå i kort skjørt.
2. Masse, masse øl. Det er mye gøyere å krangle og være sint feminist når man er full.
3. Du er ikke en stuevegg. Du trenger ikke å sparkles.
4. Masse dansing som innebærer å slå rundt deg med armer og bein.
5. Høyhælte sko er til for å drepe med, ikke til å gå med.
6. Det samme gjelder stringtruser. Effektivt kvelningsvåpen.
7. Ikke lyv. (eller, jo, gjør det.)

tirsdag 30. oktober 2007

Hvordan overleve en uformell horekunde-debatt

Jada, så sitter man på en eller annen brun pub i byen og diskuterer det evinnelige temaet prostitusjon og kriminalisering av horekundene. Diskusjonen blir gjerne ti hakk morsommere og interessant med et par halvlitere innabords, jeg skal ikke nekte for det, og siden argumentene mine både holder øl OG vann er jeg aldri redd for å tape diskusjoner. Jeg VEIT at jeg har rett, og de som sier noe annet kan gå og ta seg en bolle med et eller annet.

VEL. De argumentene mot kriminalisering og voldsbruk mot horekunder jeg har møtt den siste uka kan vi like godt ramse opp først som sist (sist som først? Hæ?). La oss begynne med det velbrukte
"Jammen kjære søte deg. Tror du horene vil få det bedre av at vi kriminaliserer kundene?"
så svarer kjære søte meg
"Øh, er du helt idiot eller? Hør på det du sier. Vi kriminaliserer jo ikke HORENE, men de idiotene som faktisk kjøper et annet menneskes kropp. Vi gjør dette fordi vi vil ha vekk dette svineriet. Og ja, prostitusjon er et symptom på at noe er galt i samfunnet vårt og i menns hjerner. Og vi må gjøre noe med det. Så hold kjeft."

Det gjør de gjerne og. Hvertfall hvis man svarer i et litt krasst og engasjert tonefall, og gjerne spytter utover bordet og vifter med armene mens man snakker. Det syns jeg er et bra virkemiddel.
Vel. Det andre argumentet jeg har blitt møtt med i løpet av de siste dagene er dette
"Ja, jeg er jo forsåvidt enig. Men tenk på alle de mennene som ikke får seg noe. Hva skal de gjøre?"
Hvorpå jeg svarer
"Ja, og tenk på alle de damene som heller aldri får seg noe. De må jo få lov til å gå på bordell eller på gata og kjøpe seg en stor og sterk mann som kan ha sex med de. La oss bare gjøre det like akseptert at menn selger kroppen sin som at damer gjør det. DET er rettferdighet, det!"
Her burde man også understreke poenget sitt ved å tilfeldigvis velte en eller annen kaffekopp eller ølglass utover bordet og mannens bukse, slik at han skjønner at du mener det du sier. Og snakke HØYT og TYDELIG og fort slik at han skjønner at du faktisk er sint.

Antrekk som passer til slike konfrontasjoner: Stroppetopper sånn at du kan vise frem de hårete armhulene dine. Og de tjukke BH-stroppene dine. Hvor sexy kan man egentlig bli?